Behandling i utlandet

Som medlem av folketrygden kan du få behandling i et annet EU/EØS-land og søke Helfo om å få dekket utgiftene, hvis behandlingen tilsvarer det du ville fått i den offentlige helsetjenesten i Norge. For noen er det en reell vei ut av en lang kø. For mange er et annet sykehus i Norge både raskere og enklere. Her forklarer vi hvordan ordningen fungerer, hva den ikke dekker, hvilken risiko du bør kjenne til og hva vi kan hjelpe med.

Når det kan være aktuelt

Ordningen passer best for planlagt behandling som er lik den du ville fått i Norge, og der du kan få et konkret tilbud fra et behandlingssted. Før du går videre, er det lurt å sjekke de enkleste veiene først. Du kan som hovedregel velge sykehus i Norge, og ventetidene varierer. Har du fått en frist som ikke blir holdt, har du rett til at Helfo finner et annet behandlingstilbud til deg; se veiledningen om fristbrudd. Les mer om mulighetene på Slik jobber vi.

Slik fungerer ordningen

Du trenger henvisning fra helsepersonell i Norge. Deretter må du selv finne et behandlingssted og hente inn et tilbud. Helfo har ingen liste over godkjente behandlere; du må forsikre deg om at behandleren har autorisasjon i landet der behandlingen skjer.

Før du reiser, kan du søke Helfo om forhåndstilsagn. Det er frivillig, men vi anbefaler det. Et forhåndstilsagn er et juridisk bindende vedtak som avklarer om behandlingen dekkes, og hva som er det høyeste beløpet du kan få. Bare pasienter som har fått rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, får innvilget forhåndstilsagn, og søknaden må ha med et skriftlig tilbud som viser type behandling og antatt kostnad.

Du betaler behandlingen selv og søker refusjon i etterkant, innen seks måneder fra behandlingsdatoen. Refusjonen tilsvarer det behandlingen ville kostet i den offentlige helsetjenesten i Norge. Er behandlingen dyrere, betaler du mellomlegget selv, og ekstra honorarer eller oppgradert rom dekkes ikke. Noen sykehus registrerer utenlandske pasienter som private pasienter, noe som kan gjøre behandlingen dyrere.

Reise og opphold dekkes i liten grad. Du får bare dekket reise tilsvarende reisen til nærmeste behandlingssted i Norge. Ordningen gjelder ikke i Sveits og Storbritannia.

Helsenorge har en grundig veiviser for sykehusbehandling i EU/EØS-land med skjemaer og eksempler.

Risiko du bør kjenne til

Behandling i utlandet skal følges opp i Norge på samme måte som annen behandling, men da går du inn i den ordinære køen. Får du komplikasjoner, kan det være vanskeligere for et norsk sykehus å følge opp hvis metoden eller utstyret som ble brukt, er annerledes enn her. Risikoen for å bli smittet av antibiotikaresistente bakterier er større, og du kan bli testet før du får sykehusbehandling i Norge igjen.

Skjer det en skade under behandlingen, gjelder reglene for erstatning i behandlingslandet, og du må selv fremme kravet. Norsk pasientskadeerstatning dekker bare behandling i utlandet når det offentlige på forhånd har avtalt behandlingen med behandlingsstedet.

Jo mer omfattende behandlingen er, desto viktigere blir dette. Ved kompleks kirurgi, for eksempel omfattende endometriosekirurgi, er risikoen for komplikasjoner høyere, og oppfølgingen etter hjemkomst må være avklart før du reiser. Der anbefaler vi i dag ingen klinikk.

Hva vi kan hjelpe med

Behandling i utlandet er én av mulighetene vi ser på i personlig pasienthjelp, ikke et eget tilbud. Passer det for deg, hjelper vi deg å forstå vilkårene, samle dokumentasjonen til forhåndstilsagn, be behandlingsstedet om et tilbud som har med det Helfo trenger, og holde orden på kvitteringer og frister etterpå. Du er søker og sender selv. Vi velger ikke behandlingssted for deg, og opplysninger om et behandlingssted er stedets egne.

Vil du se på mulighetene dine, kan du komme i gang med et kort skjema.

Dokumentasjon fra behandlingsstedet

Denne delen er også for behandlingssteder som tar imot pasienter fra Norge. Før behandlingen trenger pasienten et skriftlig tilbud som viser behandlingstype og pris. Etter behandlingen trenger pasienten en epikrise eller et journalnotat, en spesifisert faktura og dokumentasjon på betaling. Dokumentene bør være på norsk, dansk, svensk eller engelsk; ellers må pasienten selv betale for oversettelse.

Les mer

Gjør det selv går gjennom ordningen steg for steg, fra henvisning til refusjon, med sjekklister. Juridisk grunnlag samler lov, forskrift og rundskriv med lenker. Flere veiledninger finner du under Veiledninger.